Den som tier…

– har sikkert mistet stemmen sin… Det har jeg, og den har vært borte i over to uker!! Jeg har bare kunnet viske og det har vært veldig hemmende. Ganske lei, men omsider er det bedring og jeg får ut litt lyd, selv om jeg høres ut som en gutt i stemmeskiftet 🙂

Jeg har hostet mye og derfor har jeg heller ikke fått trent agility på tre uker. Men nå nærmer det seg heldigvis såpass bedring at jeg kan trene igjen. 🙂

Jeg har prøvd meg på sauejordet den siste uka og det har gått bra. Der trenger jeg ikke å løpe, men stemme hadde jo vært en fordel. Når det er sagt, er det egentlig utrolig hvor godt en hund hører når den bare vil. Jeg visker «kom» til Dis, som betyr at hun får gå mot sauen, og det trenger jeg bare å gjøre en gang, så er hun der. Liggkommandoen var det litt værre å høre til å begynne med, men hun ble fort gjennomskuet, hun hørte jo den andre kommandoen… Så det var bare et alternativ: å høre etter. Det har gått kjempebra 🙂

Jeg tok en lyninnlæring på gjeterhundfløyta forrige helg. Det var bare noen få repetisjoner som skulle til før Dis skjønte den 🙂 Hun er en smarting 🙂 Fløyta fungerte bra på banen også, helt til det ble litt mye fart og jeg ikke hadde stemme nok til å korrigere. Da fant nok Dis ut at den ikke gjaldt så mye som kommandoene, men det skal vi nok rette opp når stemmen er på plass igjen. Det var artig at hun lærte den så fort 🙂

Dis har blitt stabilt bra på det vi trener på og det er ganske deilig 🙂 Nå er det bare å komme seg videre.

På jobb har jeg ikke tatt en telefon på to uker, jeg har ikke kunnet ringe noen på to uker og alle har måttet være stille når jeg skal viske noe.. Gleder meg til å kunne skravle masse igjen!